Schistosomisasis
Markinfeksjon som vanligvis gir kronisk sykdom og er svært utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Sykdommen kalles også bilharzia eller sneglefeber pga. den rolle snegler spiller i spredningen.
Sykdommen forårsakes av ikten Schistosoma som er en flatmark og som penetrerer hud og akkumuleres i blodårer i tarmen og urinblære. Symptomer og sykdom oppstår hos mennesker ved at larver når blodsirkulasjonen og gir kraftige allergiske reaksjoner, og ved at utviklete mark deponerer egg i indre organer og gir opphav til kroniske plager, inkludert kreftutvikling.
Tre forskjellige typer av ikten er beskrevet:
S. mansoni som angriper tarm og lever og finnes i Afrika, Midtøsten, Karibia og Sør-Amerika.
S. haematobium som gir urinveisplager og finnes i Afrika og Midtøsten.
S. japonicum som også angriper lever og tarm og finnes i Asia, spesielt Kina, Filippinene og Thailand. Katyama-feber gir et akutt sykdomsbilde som kan være dødelig og er vanligvis forårsaket av S. japonicum.
Reservoar for S. mansoni og S. haematobium er mennesker, reservoar for S. japonicum er mennesker og en rekke dyrearter.
Mennesker er vanligvis hovedvert for ikten, og infiserte personer kvitterer egg fra urin og feces. Overføring av ikten skjer ved at personer oppholder seg i ferskvann som er forurenset med feces fra infiserte personer. Egg utvikler seg til et larvestadium som vokser videre i vannsnegler. Ved neste larvestadium (cerkarier) forlater de sneglene og smitter gjennom hud og slimhinner til nye personer som oppholder seg i vannet.
Allergiske reaksjoner etter ca. 1 måned med feber, generelle smerter, diaré eller kløende utslett. Varighet flere uker eller måneder. Kroniske plager etter 3-6 måneder med blodig urin, smerter og vannlatningstrang ved S. haematobium, hovedsakelig diaré og magesmerter ved de andre typene. Kronisk sykdom kan forårsake lever- eller nyresvikt og utvikling av tykktarms- og blærecancer. Tilfeller diagnostisert i Norge kan ofte mangle de klassiske tegn og kun ha trøtthet eller anemi som hovedsymptom.
Vaksinasjon og beskyttelse
Forbyggende tiltak
Unngå bading og vassing i elver og ferskvann i endemiske områder. Etter bading i ferskvann i endemiske områder bør man tørke seg raskt og helst dusje. Bading i klorert vannbasseng medfører ingen smittefare.
Det finnes ingen vaksine.
Kilde